Foto: Skjermdump fra Stortingets videoarkiv
– Kvanteteknologi er ikke én teknologi, men et helt spekter av fremvoksende teknologier – fra sensorer og kommunikasjon til materialer og beregninger – som vil endre hvordan vi forstår, overvåker og beskytter verden rundt oss.
Slik åpnet Carina Hundhammer, styreleder i Norsk kvanteklynge, sitt innlegg under en åpen høring for Utenriks- og forsvarskomiteen mandag 27. oktober.
Hun representerer fremoverlent næringsliv, forskningssterke universiteter og forskningsinstitutter.
Norge og verden står foran et gjennomgripende teknologisk skifte, som vil få store konsekvenser for både forsvar, sikkerhet og verdiskaping, forklarte Hundhammer.
– I en forsvarssammenheng handler dette for eksempel om sensorer som kan oppdage signaler og bevegelser vi i dag ikke kan måle, kryptering som er umulig å bryte og regnekraft som kan simulere komplekse scenarier for planlegging og beslutningsstøtte.
I innlegget berømmet hun regjeringen for å ha lagt inn målrettede satsinger i statsbudsjettet for 2026 – til kvanteforskning, fremvoksende teknologier, og til forskning på forsvarsevne, trygghet og beredskap.
Viktig satsing på nye studieplasser
Nylig ble det klart at regjeringen fortsetter sin satsing på kvantevitenskap og -teknologi og styrker utdanningene ved NTNU og UiO med 100 nye studieplasser.
– Det er et viktig signal om at vi nå begynner å bygge den kompetansen som Norge vil trenge i årene fremover, fortalte Hundhammer i sitt innlegg.
Videre ga hun skryt til Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å benytte handlingsrommet i sektorprinsippet og lyse ut midler i åpen konkurranse gjennom Forskningsrådet.
– Det fremmer samspill mellom sivile og militære miljøer.
Samtidig må vi erkjenne at Norge ligger etter våre nordiske naboer.
Styreleder Hundhammer viser til at Danmark og Finland har store nasjonale satsinger, og at vi må bygge videre på våre egne styrker – særlig innen kvantesensing og optiske teknologier, samt kvantekommunikasjon og beregninger.
På den måten kan vi unngå å spre ressursene for tynt.
Norsk økosystem innen kvanteteknologi
EU beveger seg nå mot en regulering som vektlegger økosystemer og industriell kapasitet, tilsvarende Chips Act.
– Her må Norge følge etter og vi må styrke det nordiske og europeiske samarbeidet, fortalte hun videre.
For tilgangen til europeiske kvanteprogrammer i neste rammeprogram er usikker. Norge må bygge nasjonal kapasitet for å fortsette å være en attraktiv og relevant partner.
– Den foreslåtte satsingen i budsjettet er derfor en svært viktig begynnelse.
For å sikre nasjonal beredskap, teknologisk egenkapasitet og verdiskaping trenger vi forutsigbare investeringer, koordinering på tvers av sektorer, og nok kompetanse og ressurser til å svare på fremtidens teknologiske utfordringer.
– Norsk kvanteklynge samler de gode kreftene – forskning, industri og utdanning – for å gjøre Norge kvanteklart, til nytte for både forsvar, næringsliv og samfunnet for øvrig, avsluttet Hundhammer.
Se hele sesjonen fra den åpne høringen her.
